150 - 200 informanter, med basis i bare 120 kjerneinformanter, er trolig ikke nok grunnlag til å kunne generalisere og konkludere, men vil kunne vise noen hovedtrekk og tendenser i et bestemt kildemateriale som har forankring i gitte kulturelle og miljøbetingede faktorer. Det er nærliggende å tro at forskningen ville gitt andre tendenser om materialet ble hentet fra markert urbane eller rurale områder.
Men, med utgangpunkt i hva Tønnesens bok formidler, er det mange interessante observasjoner og betraktninger som bekrefter det vi ofte kan ha inntrykk av - eller har erfart uten å kunne dokumentere på en faglig forsvarlig måte. Her er noen momenter som kan være nyttige knagger i møtet med de unges digitale mediehverdag i lek og læring:
- de kompetente vennene (som kan litt mer enn "meg") er ofte de beste "lærerne"
- følelser og fascinasjon kan være like viktige som kognitiv forståelse
- de kan bruke flere medier samtidig..og gjøre mange ting parallellt
- mye mediebruk betyr ikke nødvendigvis mindre av andre aktiviteter..
- å mestre mediet er ikke det samme som å mestre medieinnholdet
- unges tilhørighet til fortolkningsfellesskap er viktig
- ungdom er ofte innovatører(gjerne gjennom ikke-intendert bruk) eller tidlige brukere
- de unge integrerer nye medier med gamle ut fra behov/interesser.
- er oftest en "her og nå"- opplevelse, uten langvarig/langsiktig virkning/effekt i bunnen.
- preget av affekt
- er oftest knyttet til det estetiske uttrykket i mediet
- er knyttet til deltakelse, handling og prestisje i det sosiale miljøe




