refleksjon til Informasjonskompetanse 1

Oppgave:

"Ta utgangspunkt i egne erfaringer som lærer. I hvlken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?

I hvilken grad er jeg enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse, er en noe forutsigbar problemstilling i denne sammenhengen, altså i studiesammenheng. Premissene for denne refleksjonen er i utgangspunktet at elevene i stor grad mangler relevant, les: gyldig, og bred kompetanse til å håndtere den stadig voksende informasjonssstrømmen de må forholde seg til i skolearbeidet.

Med utgangspunkt i hvordan Birgitte Kleivset, UiA, deler kompetansen inn i tre faser, å søke - vurdere - bruke informasjon og informasjonsressurser, er det i noen grad mulig å evaluere elevenes evner og ferdigheter i å omsette informasjon til faktisk læring. Vurderingen kan basere seg på hva / hvordan eleven søker informasjon, altså hvilke søkemotorer, søkeord og strategier som brukes, hvordan informasjonens relevans vurderes og til slutt hvordan eleven omdanner dette til sitt eget unike produkt og relevant læring.

Forskningen omkring de unges informasjonkompetanse viser til klare tegn på at denne kompetansen dessverre ikke står i forhold til hva den voksne verden forestiller seg. Riktignok er de unge stort sett dyktige å bruke datamaskinen, har gjerne teoretiske ferdigheter og teknisk innsikt, men dette alene er ikke nok til å oppnå bedre informasjonskompetanse enn oss voksne, lærere og foreldre. Flere større forskningsarbeider finner heller ikke klare indikasjoner på at økt digitale kompetanse fører til økt informasjonskompetanse. Konklusjonene er stort sett entydige, at de unge har problemer selv med å definere sine informasjonsbehov, mangler gode søkestrategier og evner ikke å vurdere informasjonen kvalitativt godt nok til å kunne trekke gode konklusjoner ut av av dem.

Mine erfaringer, i arbeid med elever fra 5. klasse og opp i videregående skole, bekrefter også stort sett de samme erfaringene. Elevene kan jobbe ivrig og fokusert og har klare ideer på hvor og hvordan de skal hente informasjon og emnestoff, men det ender som regel med Google og en tilfeldig informasjonsstrøm som de ikke er istand til å vurdere og bygge videre på . De søker utelukkende for å få svar på sine spørsmål, ikke minst for å tilfredsstille læreren og styrke sitt eget selvbilde. Med den største selvfølgelighet reproduseres det med klipp & lim , og demed er resultatene preget av tilfeldige søketreff som har lite relevans og er lite egnet til å skape ny mening og kunnskap. Produksjonen kan være stor og omfattende, elevene kompenserer kvalitet med kvantitet i den tro at dette fullt ut legitimerer databruken i skolearbeidet. Gjennom "stikkprøver" har jeg erfart at elevene, spesielt på de lavere trinn, ikke har tilegnet seg ny kunnskap på grunnlag av hva de har hentet på nettet. Mye informasjon er i form og innhold altfor komplisert og vanskelig, og dermed forblir det fragmentert og ufordøyd materiale som blir brukt uhemmet og i verste fall gjør mer galt enn godt i læringsarbeidet. I etterkant blir lærerens utfordringer gjerne å "reparere" arbeidet og trøste desillusjonerte elever, som har trodd at de har tilfredsstillt alle store forventninger og gjort glimrende arbeid...

For å møte disse utfordringene kreves strategier som bygger på hva forskningen gir indikasjoner på, bl. annet at læreren må ha nok kompetanse og være godt nok forberedt til å møte nye krav til lærerrollen. Læreren må " være motivert, ha evne til å skape et reflekterende arbeidsmiljø, kunne skape delaktighet og stimulere elevenes indre motivasjon". ( Stigmar 2002, s. 15) . Jeg har ikke lest boka, men støtter postulatet fullt ut. Det betyr bl. annet vi må lære elevene å finne gode søkestrategier og å analysere sin egen læring, gjennom å gi arbeidsoppgaver som krever både analyserende og utforskende tilnærming.